Aksjeloven er lovverket som regulerer opprettelsen, driften og avviklingen av aksjeselskaper (AS) i Norge. Loven inneholder klare regler for selskapets interne struktur, ansvarsfordeling, og økonomiske forhold, og gir retningslinjer for hvordan aksjeselskaper skal drives på en forsvarlig måte. Den sikrer også at aksjonærenes rettigheter ivaretas og at selskapets ledelse og styre følger regler som beskytter både eiere og kreditorer.

Formål med aksjeloven

Aksjeloven har flere formål, blant annet å regulere forholdet mellom aksjonærer og selskapet, samt sikre en forsvarlig økonomisk drift. Den sørger for at selskaper følger et sett med regler som skal ivareta eiernes interesser og beskytte selskapets verdier. Loven legger også til rette for at styret og ledelsen følger bestemte rutiner og krav til rapportering og beslutningstaking.

Opprettelse av aksjeselskap

For å starte et aksjeselskap i Norge, må selskapet følge reglene i aksjeloven. Ved stiftelsen kreves det minimum NOK 30 000 i aksjekapital, som skal fordeles på aksjonærene. Aksjonærene har ansvar i forhold til sin innskutte kapital, og aksjeselskapet må registreres i Foretaksregisteret.

Viktige elementer i aksjeloven

• Styrets ansvar: Loven stiller krav til at selskapets styre skal sørge for forsvarlig drift og ha en aktiv rolle i beslutningsprosesser. Styrets medlemmer kan holdes ansvarlige hvis de bryter lover eller regler som fører til skade for selskapet.

• Aksjonærenes rettigheter: Aksjonærene har rett til å delta på generalforsamlinger, stemme over viktige beslutninger og motta utbytte. Loven fastsetter også krav til hvordan stemmerett er fordelt mellom aksjonærene.

• General forsamling: Den årlige generalforsamlingen er det høyeste organet i selskapet, hvor aksjonærene kan stemme over saker som valg av styre, godkjenning av regnskap og eventuelle forslag om utbytte eller emisjon.